Helsebloggen

Helsebloggen

Er det trygt å ta betakaroten?

ErnæringOpprettet av Liv Åse 02 april, 2015 21:00


Vær forsiktig med å ta kosttilskudd som inneholder betakaroten eller vitamin A hvis du har sårbare lunger eller røyker. (betakaroten omdannes til aktivt vitamin A i kroppen)




Ikke bruk bruningspiller om du røyker, har astma eller KOLS.

Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM ) har vurdert hvor trygt det er å ta kosttilskudd med betakaroten. VKM foreslår at foreløpig øvre trygge grense for betakaroten er fire milligram daglig.

Vi har sjekket flere nettsteder som selger betakarotentilskudd. De fleste av disse selger produkter som inneholder 3 mg pr kapsel. Det betyr at et forbruk på 2 kapsler er over det som VKM nå har foreslått som trygg grense.

Hva er betakaroten?

Betakaroten er et oransje fargestoff som vi finner i gulrot, tomater, søtpotet og i mange andre grønnsaker, frukter og bær. Nordmenns viktigste betakarotenkilde er selvsagt gulroten. Men for noen personer er ”bruningspiller” hovedkilden til betakaroten.

Betakaroten fungerer som en antioksidant, men kroppen kan også omdanne det til vitamin A i kroppen. Det er derfor et provitamin. Det betyr at betakaroten kan indirekte påvirke immunforsvaret vårt, vedlikeholdet av huden og slimhinner, påvirke differensiering av celler og sørge for godt mørkesyn.

Inntak av betakaroten gjennom mat er helt trygt og gunstig, men å spise det rent som kosttilskudd er forbundet med en viss risiko.

Betakaroten i kosttilskudd kan gi økt risiko for kreft og død

Flere studier har blitt utførte på betakaroten i kosttilskudd. En av de mest kjente er den finske ATBC-studien. Forkortelsene står for Alpha-Tocopherol (les: vitamin E), Beta-Carotene Cancer Prevention. Den finske studien som kun inkluderte røykere, viste overraskende at gruppen som tok tilskudd av betakaroten fikk økt risiko for lungekreft (i stedet for forventet motsatt effekt). Dette har blitt bekreftet av en annen dansk studie. Den uheldige effekten av betakaroten ble kun observert mens deltakerne tok tilskuddet, ikke etterpå.

Flere metastudier har funnet 6-7 % økt risiko for død blant forsøkspersoner som tar betakaroten. Denne økte risikoen kan skyldes at den store finske studien var inkludert i datagrunnlaget.

I risikovurderingen fra VKM utelukkes det heller ikke at risikoen for å få lungekreft er høyre hos personer med kronisk betennelse i lungene, for eksempel ved KOLS og astma.

En av teoriene på hvorfor betakaroten øker risikoen for lungekreft og død, kan være at betakaroten kan gi en negativ prooksidativ effekt i celler som vi finner på lungenes overflate. Altså det motsatte av en positiv antioksidanteffekt.

Her går grensen

VKM foreslår en foreløpig øvre trygg grense på 4 mg/dag. Det gjennomsnittlige inntaket ifølge Norkost3-undersøkelsen er 2,4 mg/dag og 6,9 mg/dag i 95 % persentilen.

Om lag tre prosent av den voksne befolkningen tar tilskudd av betakaroten, men det mistenkes av forbruket av ”bruningspiller” er underrapportert.

Røykere og personer med sårbare lunger bør frarådes å ta kosttilskudd som inneholder betakaroten!

Ukritisk salg av betakaroten

Det er også en ukritisk og positiv anbefaling av kosttilskuddet på flere nettsider. Noen påstår at vi bør få i oss 3 mg betakaroten om dagen, til tross for at dette ikke er noe som anbefales av helsemyndighetene.

Noen nettsider skriver ” Betakaroten anbefales ikke til personer med høyt nikotininntak”, men ikke alle har denne advarselen.

Vi mener at salgskanaler av kosttilskudd med betakaroten bør tydeligere opplyse om risikoen ved å ta tilskuddet.

Kilde: Report from the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM) 2015: 01 Risk assessment of beta-carotene in food supplements




Ikke bruk bruningspiller om du røyker, har astma eller KOLS.

Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM ) har vurdert hvor trygt det er å ta kosttilskudd med betakaroten. VKM foreslår at foreløpig øvre trygge grense for betakaroten er fire milligram daglig.

Vi har sjekket flere nettsteder som selger betakarotentilskudd. De fleste av disse selger produkter som inneholder 3 mg pr kapsel. Det betyr at et forbruk på 2 kapsler er over det som VKM nå har foreslått som trygg grense.

Hva er betakaroten?

Betakaroten er et oransje fargestoff som vi finner i gulrot, tomater, søtpotet og i mange andre grønnsaker, frukter og bær. Nordmenns viktigste betakarotenkilde er selvsagt gulroten. Men for noen personer er ”bruningspiller” hovedkilden til betakaroten.

Betakaroten fungerer som en antioksidant, men kroppen kan også omdanne det til vitamin A i kroppen. Det er derfor et provitamin. Det betyr at betakaroten kan indirekte påvirke immunforsvaret vårt, vedlikeholdet av huden og slimhinner, påvirke differensiering av celler og sørge for godt mørkesyn.

Inntak av betakaroten gjennom mat er helt trygt og gunstig, men å spise det rent som kosttilskudd er forbundet med en viss risiko.

Betakaroten i kosttilskudd kan gi økt risiko for kreft og død

Flere studier har blitt utførte på betakaroten i kosttilskudd. En av de mest kjente er den finske ATBC-studien. Forkortelsene står for Alpha-Tocopherol (les: vitamin E), Beta-Carotene Cancer Prevention. Den finske studien som kun inkluderte røykere, viste overraskende at gruppen som tok tilskudd av betakaroten fikk økt risiko for lungekreft (i stedet for forventet motsatt effekt). Dette har blitt bekreftet av en annen dansk studie. Den uheldige effekten av betakaroten ble kun observert mens deltakerne tok tilskuddet, ikke etterpå.

Flere metastudier har funnet 6-7 % økt risiko for død blant forsøkspersoner som tar betakaroten. Denne økte risikoen kan skyldes at den store finske studien var inkludert i datagrunnlaget.

I risikovurderingen fra VKM utelukkes det heller ikke at risikoen for å få lungekreft er høyre hos personer med kronisk betennelse i lungene, for eksempel ved KOLS og astma.

En av teoriene på hvorfor betakaroten øker risikoen for lungekreft og død, kan være at betakaroten kan gi en negativ prooksidativ effekt i celler som vi finner på lungenes overflate. Altså det motsatte av en positiv antioksidanteffekt.

Her går grensen

VKM foreslår en foreløpig øvre trygg grense på 4 mg/dag. Det gjennomsnittlige inntaket ifølge Norkost3-undersøkelsen er 2,4 mg/dag og 6,9 mg/dag i 95 % persentilen.

Om lag tre prosent av den voksne befolkningen tar tilskudd av betakaroten, men det mistenkes av forbruket av ”bruningspiller” er underrapportert.

Røykere og personer med sårbare lunger bør frarådes å ta kosttilskudd som inneholder betakaroten!

Ukritisk salg av betakaroten

Det er også en ukritisk og positiv anbefaling av kosttilskuddet på flere nettsider. Noen påstår at vi bør få i oss 3 mg betakaroten om dagen, til tross for at dette ikke er noe som anbefales av helsemyndighetene.

Noen nettsider skriver ” Betakaroten anbefales ikke til personer med høyt nikotininntak”, men ikke alle har denne advarselen.

Vi mener at salgskanaler av kosttilskudd med betakaroten bør tydeligere opplyse om risikoen ved å ta tilskuddet.

Kilde: Report from the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM) 2015: 01 Risk assessment of beta-carotene in food supplements

  • Kommentarer(0)//blogg.balansenhelse.no/#post24